Karaklis og annet småsnacks

Den passer så fint til oss. Gubben og meg.

Jeg var forberedt på at denne uken kom til å bli ekstra travel med både halvårsplaner, prøver, karaktersetting og i tillegg den store Super Bachata helgen som kommer, men det gjør ikke at uken føles mindre travel av den grunn. Heldigvis så er jeg blant de heldige som liker jobben min, noe som gjøre det hele utrolig mye lettere. At jeg i tillegg har mange fine ting å glede meg til, er jo heller ikke å forakte :)

Travel eller ikke travel - mat må man ha!

Jeg er inne i nok en periode med dilla på ingefær, og har plutselig oppdaget at herligheten også er nydelig sammen med fisk. Inspirasjonen hentet jeg fra en oppskriftsbok jeg fikk til jul, men selvfølgelig med noen endringer her og der.

Jeg brukte:

4 laksefileter (fant i ettertid ut at det holdt mer enn nok med 3 til oss to, men man lærer)

Saften fra en lime

3 ss saft fra en appelsin

1 rød chili - finhakket og uten frø.

Fersk ingefær (en 2-3 cm lang bit omtrent) - finhakket

1 vårløk skåret i skiver

1 brokkoli i bunter

Smør

1. Bland sammen limesaften, appelsinsaften, chilien og ingefæren i en bolle (finfin marinade!).
2. Skjær laksefileten i passe tynne strimler.
3. Legg laksefileten i bollen sammen med marinadeblandingen, rør forsiktig rundt og la det stå i kjøleskapet i en times tid.
4. Kok brokkoli som vanlig, akkurat slik du liker den. Jeg lot buntene først koke litt til jeg syntes de hadde passe motstand. Deretter helte jeg vannet av, og hadde et par gode klatter med smør i kaserollen sammen med brokkolien. Lot dette frese kjapt i kaserollen mens jeg rørte til smøret smeltet. Nydelig!
5. Stek laksefileten sammen med marinaden på varm plate.

Deretter er det bare å nyte maten. Veldig godt med vårløk på toppen :)

Jeg er i kokkeleringsmodus for tiden, og planlegger å utnytte det så lenge det varer. I dag slo jeg like greit til med å forberede morgendagens frokost (og sikkert for et par dager til): Eggesalat - selvfølgelig med noe godt attåt når den tid kommer.

Eggesalaten ble laget på slump ut i fra hva jeg har i kjøleskapet, men godt ble det (måtte jo selvfølgelig prøvesmake). Alle målene er derfor veldig omtrentlige:

7 hardkokte egg

2 dl majones

3 ss creme fraiche

1 stor ts grov sennep

Hakket purreløk

Litt sitronsaft

Salt og pepper

Så er det enkelt og greit bare å smelle alt sammen i en salig blanding. Nydelig på brødskiven for de som spiser det, men også helt utmerket til godt kjøttpålegg og noe grønt :)

Bedre sent enn aldri, har jeg hørt...

Julen var, tradisjon tro, fylt til randen med familie, god mat, latter og masse av kvalitetstid. Nytt av året var at halve slekta var sengeliggende store deler av høytiden, grunnet influensa og det vi så fint kaller ræksjuka. Joda, gubben og jeg fikk hver vår runde vi også, men det ga seg fort. Heldigvis. Ferien er rett og slett alt for kort til å ligge i fosterstilling under dyna.

Men jul ble det! Og nye tradisjoner startet. Gavene ble fordelt med terningkast, og årets julemiddag var hverken ribbe eller pinnekjøtt, men en 7,5 kilos kalkun. Nydelig mat, men jeg mistenker at vertskapet åt julemiddag to uker i strekk i etterkant. Med bare fem til bords, var nok 7,5 kilo å ta litt i. Man skal jo tross alt ha plass til litt dessert også :) Mamma vet nemlig å briljere på kjøkkenet.

Nyttår ble feiret i vårt eget lille krypinn sammen med gode venner. Besteste Edy tok turen helt fra Oslo, og sammen kokkelerte vi til den store gullmedaljen og fikk dekket det nydeligste nyttårsbordet. Alt sammen hele fire timer før gjestene skulle trø over dørstokken. Snakk om lukurativt.

Stjernene har jeg selv brettet av papir. Ble ganske så flott i grunn :)

Nyttår ble av beste sort! Ny tradisjon, kanskje?

For et par uker siden ramlet jeg litt tilbake i barndommern, og det med en så stor entusiasme og glede at min bedre halvdel ikke kunne stort annet enn å le av meg. Resultatet ble gitt som kontorgave til en hverdagsmagiker av beste sort. En mer inspirerende venninne og kollega skal man lete lenge etter.

Jeg har de siste par dagene brukt god tid på den beste delen med julegavehandelen: Selve innpakkingen. De siste årene har jeg alltid takket pent nei i butikkene når de spør om gaven skal pakkes. Det er liksom noe med sjarmen over å gjøre det selv. En juletradisjon rett og slett, og den har jeg tenkt til å beholde.

I år er vi tett opp mot julaften før jeg omsider har kommet så langt, og årsaken er to travle måneder. De siste julegavene ble handlet inn i helgen, og jeg har gjort en avtale med både meg selv og gubben at til neste år går vi ikke i samme tidsfella. Da skal samtlige julegaver være i hus innen 1.desember, slik at alt vi trenger å gjøre frem mot jul er å nyte førjulsstemningen og hverandre :) Og gaveinnpakkingen selvfølgelig.

Hm...nå er jeg egentlig mest spent på hvordan vi skal få med oss alle gavene nordover...

Gubben og jeg har lenge hatt store planer om å få en hylle eller to på veggen over kjøkkenbordet, og nå er planen satt til verks. Det tok bare sånn omtrent ett år før vi fikk bilen i retning Ikea. Vel, innkjøpet var i alle fall gjort, så da gjensto bare monteringen. Og det burde jo selvfølgelig gå som en lek med tanke på gubbens brede erfaring med montering av Ikea-møbler. Så feil kan man ta...Vi snakker en nordnorsk variant av "to gode naboer".

Først var størrelsen på borret feil, så var skruene feil, og så var gipsveggen(!) vistnok feil. Hva gjør man så? Jo, mannen i huset tar bilen fatt og kjøper like greit inn det største arsenalet han kan finne av gipsskruer i x antall varianter. Og prøver igjen.

Alle gode ting er....fire?

Hyllene sitter i alle fall som naglet til veggen - som forøvrig er full av hull, men det er det jo ingen som ser da hyllen like greit skjuler det hele. Lærdommen? Når man først skal gå på et feilskjær eller to, så gjør det i water. Dessuten er gipsvegger noe dritt skal jeg tro herremannen som har omgjort hele kjøkkenet til et snekkerverksted.

PS: Vi er fortsatt glade i hverandre.

I helgen fikk jeg en uventet hentelapp i postkassen. Vistnok en pakke fra mamma, og dere kan tro nysgjerrigheten tok overhånd. Vel...Jeg må bare beklage til resten av dere, men jeg vant ganske enkelt den beste mammaen av dem alle!

En hel eske fylt med de fineste minnene fra barndommen. Jeg er temmelig sikker på at det ikke finnes noen bedre førjulsgave. Tårer og latter om hverandre, og skal jeg tro Marius var jeg ganske så bra underholdning når den ene pakken etter den andre ble åpnet. Han mener det hele burde vært filmet.

Morfar døde for ikke så lenge siden, og i den forbindelse har mamma og søskenene hennes gjort en suveren jobb med å rydde, sortere og ta vare på det som måtte være fylt med minner. Det var mye av dette som nå ble sendt min vei ved hjelp av posten. Og det er liten tvil: Det er de små tingene som har størst verdi. Tårene var mange og samtidig smilet som størst når jeg åpnet mormor knappesamling, og en gammel og velbrukt Svarte Per-kortstokk. Begge delene var blant mine favorittleker som liten. At jeg i tillegg fikk tilsendt gamle bilder av meg med de herligste grimaser, av tante med "nydelig" permanent og av mamma med tidenes 80-tallsbriller, var en stor bonus for latterdøren. En finfin kveld :)

Det har gått fire uker. Fire uker med dager som har raset av gårde i farlig raskt tempo. Eller herlig raskt tempo. Alt etter hvilken dag man snakker om. Men så har jeg nå lært noe nytt siden sist. Jeg har blant annet spist Norges beste hotellfrokost. Helt sant. Også har jeg lekt litt med fraktaler:

Dessuten er det vel heller liten tvil om at vi er for fullt ut i julebordsesongen. Vel, jeg har gjort mitt. Spist min porsjon med julemat, pratet jobb med rødvin i glasset, og testet dansegulvet opp til flere ganger. Og snart er det jul på skikkelig vis. Jul hjemme i Narvik med de beste av de beste. Sånt liker vi.

Vi (les: jeg) har plutselig begynt å samle på ulike frokost- og middagstallerkener. Tanken om å etterhvert bytte ut vårt standard hverdagsservise av typen "ment for storkjøkken, og derfor ikke spesielt lekkert", har vært der lenge. Likevel var det først når jeg møtte denne skjønne skapningen (i front på det første bildet under) på en bruktbutikk borti gata, at jeg plutselig var i gang med samlingen.

Det er en fryd å innta måltidene fra disse skjønnhetene.